Eli skaper en festdrakt

Da de to småjentene til Eli Lundquist på Stabekk ble så store at de skulle ha bunader, fant hun ikke umiddelbart noe som falt i smak. Egentlig hadde hun mest lyst til å lage sine egne drakter, da hun allerede hadde noen tanker om hvordan de skulle være. Det jeg ønsket å lage var ”barnlige ” drakter og ikke små voksendrakter.

Jeg er vokst opp på Ringerike, i Asbjørnsen og Moes eventyrrike, og er blitt fortalt norske folkeeventyr fra jeg var liten. Nå er det jeg som leser for mine småjenter.

Egentlig hadde jeg lyst til å dekorere draktene med de kjente og kjære norske folkeeventyrene våre. Inspirert av Kittelsen og Werenskiolds mange flotte tegninger satte jeg i gang og formet mine egne skikkelser fra eventyrene.
Med en farge og få streker var det viktig å få frem riktig strek. Målet var å få eventyrene til å henge sammen hele skjørtekanten rundt. Det synes jeg at jeg har greid riktig bra.

Det som opprinnelig kun skulle bli drakter til egne barn, ble etter hvert satt i produksjon i begrenset antall.
Patentstyret hadde godkjent både drakten og navnet, og eventyret kunne fortsette. Drakten ble vist frem på flere messer og utstillinger, og bestillingene kom etter hvert fra hele landet

Det ble laget flere produkter og etter hvert også flere farger. Startfargene var okergult og vinrødt. I dag leveres både bukse, kjole og tilbehøret i okergult, vinrødt, mørk kongeblå og sort.

I samarbeid med vår største leverandør av gull og sølvvarer, utarbeidet Eli eget sølv til drakten.

Jeg synes det er viktig at vi tar vare på vår norske kulturarv, og å bringe den videre til nye generasjoner. Gjennom eventyrdrakten håper jeg å kunne bidra på min måte.

Opp